Sofie og Peder sover og jeg kan endelig ta en pause. Fordi de siste ukene har virkelig gått i ett. Jeg kjenner veldig godt at jeg er sliten. Men på en god måte. Det har vært de fineste ukene på lenge, om det er lov å si i denne spesielle tiden. Men selv om coronaviruset har bragt med seg mange bekymringer, har den for vår del bragt med seg mest godt, til nå værtfall.
I løpet av disse ukene har Sofie og Peder fått et helt spesielt bånd. Å se hvor mye de betyr for hverandre er så fint. Hver morgen når Trond kommer opp med henne roper Peder «deeeer er Søsse», som han så fint kaller henne. Han henter leker og bamser som han legger oppå henne. Han har skjønt at hun ikke klarer å leke med de selv, men han springer rundt henne og kjører lekebilen sin fra hodet og helt ned til stortåa hennes. Mens han ler seg i hjel.
Han gir henne maten sin når vi spiser og sørger for at hun får alt det han også får. Jeg har aldri sett noen vise så mye omsorg for en annen på den måten han gjør, og det er jeg så glad for at jeg nå får oppleve. Det er jo på grunn av denne krisen at vi fikk ta med Sofie hjem, og det har gitt oss alle disse fine minnene. Og alle bildene jeg nå får vise Peder når han blir stor, de er det mest verdifulle jeg har.
Det føles så godt å komme nærmere henne. Hver morgen legger vi henne i senga vår, så sover vi i noen timer til. Hun elsker det. Jeg elsker det. Jeg kan ligge våken lenge og bare klemme henne inntil meg og nyte hvert eneste sekund. Fordi jeg vet hvor mye jeg vil savne det når jeg ikke får gjort det lenger. Når hun våkner tar jeg henne med ned å steller på henne. Gir henne et bad og velger ut klær. Det er ting jeg ikke har gjort når hun har vært på helsetunet.
Hun får høre masse liv rundt seg. Hun får være ute i frisk luft. Hun får være med å trille turer med lillebror. Hun får sitte rundt bordet å spise frokost med oss. Bare det å vite at hun er hjemme betyr så utrolig mye.
Trond har begynt på jobb igjen. Peder er fortsatt hjemme fra barnehagen, men når mai-måned er over, tenker vi å la han få begynne igjen. Han har hatt det så fint her hjemme, men det er klart han savner barnehagen og det å leke med de andre barna. Men det kommer til å bli litt trist, fordi jeg har elsket å hatt han hjemme.
❤️