Å sette pris på de små tingene

I dag har vært en fin dag. Sofie har vært i fin form og gråt kun en liten periode på en halvtime nå i kveld. Hun har sittet rolig på fanget mitt og til og med sovet 2-3 timer midt på dagen. Vi har prøvd å lagt henne på babygymmen for å se om det har interessert henne. Hun klarer å ligge der ca 5-10 minutter før hun blir utålmodig og begynner å gråte, men det er fremgang.

Trond har vært ute å spist middag med en kompis og jeg har vært ute å kjørt en tur. Jeg trudde aldri jeg kunne bli så glad av bare å kjøre meg en tur. Når jeg kom tilbake følte jeg meg som et nytt menneske. I tillegg føltes det så godt å vite at Trond var ute å koste seg. Ikke nok med at jeg har mine egne ting å stri med, jeg tenker naturligvis også mye på hvordan Trond har det. Jeg skulle ønske han slapp dette. Jeg skulle ønske han kunne begynne på jobb igjen. Jeg skulle ønske jeg hadde klart meg hjemme med Sofie alene. Ingenting ble slik han hadde forestilt seg. Jeg skulle jo amme, men nå må han bruke flere timer om dagen til mating på sonde. Han skulle begynne på jobb igjen etter 2 uker, men nå har han vært hjemme i snart 4 måneder. Herregud, jeg kan ikke en gang beskrive med ord hvor fantastisk Trond har vært. Jeg har sett nye sider av han og forelsket meg på nytt. Verdens beste pappa, som alltid er der for dattera si. Han har henne på fanget flere timer daglig. Trøster henne når hun gråter og gir henne så masse kjærlighet. Han gir virkelig aldri opp, selv om det er utrolig tøft til tider. Alle skulle hatt en Trond i livet sitt. Uten han hadde jeg aldri klart dette. Aldri i verden.

Vi har lært oss å sette pris på de små tingene i livet. Å kjøre seg en tur, spise middag med en venn, sove en time ekstra, eller bare koble av noen minutter med favorittsangen i ørene. Hva som helst.

– Lina