For to uker siden måtte vi på sykehuset igjen. Nok en forkjølelse. Sofie hadde veldig anstrengt pust denne gangen. Barnelegen var bekymret og sa at dette kunne være «begynnelsen på slutten».

Jeg har vært så redd. Hatt det så vondt. Men det har hjulpet å komme seg ut. Være sammen med positive mennesker og gjort fine ting.

Men Sofie, hun overrasker oss alle stadig vekk. Verdens sterkeste, tapreste, fineste jente. Hun er på bedringens vei. Og så glade vi er for det.

Fordi vi trenger Sofie her hos oss. Hun får ikke dra fra oss enda. Vi har så mye vi vil fortelle henne, så mange ting vi må vise henne. Vi trenger mange fler Sofieklemmer.

Heldigvis får vi det <3