Sofie med lungebetennelse

Vi er dessverre i en veldig dårlig periode for tiden. Sofie har vært syk i en månedstid nå, og hun er langt i fra frisk enda. Hun har lungebetennelse, og vært gjennom to antibiotikakurer uten noe særlig effekt. Hun har fortsatt forferdelig mye slim som plager henne noe voldsomt, og hun er ganske så surklete. Feberen kommer og går. Hun kjemper og kjemper. Det er vondt å se hvor  sliten hun er. Vi har så lyst til å hjelpe henne, og det er så utrolig fortvilende når vi ikke alltid får det til.

Hun bruker så enorme krefter bare på å hoste. Slimet er tykt og det er ikke mye vi klarer å få opp. Vi har fått en maskin her hjemme som skal hjelpe oss til å suge ut slimet med et kateter. Men det er ikke så enkelt å få til. Det er en stor maskin som må slås på for hver gang, og som oftest rekker vi det ikke før hun bare svelger slimet ned igjen, og vi er like langt.

Her hjemme har vi fått en del nytt utstyr. Utstyr som tar mye plass, men heldigvis har vi et helt rom vi kan bruke som lager. Vi har som sagt fått en «sugemaskin», hostemaskin, saturasjonsmåler (som måler oksygenmetningen hennes) og forstøverapperat (det har vi hatt en stund). Alt dette har vi fått mye bruk for den siste tiden. Det neste blir å få tilgang til oksygen her hjemme, slik at hun kan få oksygentilførsel de gangene hun ligger lavt i metning.

I skrivende stund er Sofie på sykehuset for tredje gang denne sykdomsperioden. Jeg savner henne noe veldig, og det gjør vondt. Jeg begynner å bli lei av denne dårlige samvittigheten over å ikke være der hos henne hele tiden. Det er ingen god følelse å føle at man ikke strekker til.

Trond og jeg er mer bekymret enn noen gang. Vi er så redde for at dette er begynnelsen på slutten. Vi vet at det var slik som dette det startet hos en gutt med samme genfeil som Sofie, som døde for ikke så lenge siden. Men jeg håper mer enn noe annet i hele verden at hun blir frisk snart.