Itj nå problem.

Vi dro hjem fra St. Olavs onsdag forrige uke, før vi skal tilbake på kontroll neste uke. Det har vært mange følelser og vonde lærdommer siden Sofie kom til. Som foreldre til et sykt barn skal du ikke slippe unna med å bare være der for barnet ditt og bekymre deg for hennes beste, men du skal også lære deg å kjenne det ikke-eksisterende systemet rundt medisiner og resepter. Denne dagen ble den verste så langt.

Gidder du ikke lese alt kan du bare lese kortversjonen, som er følgende:

  • Husk å alltid dobbeltsjekke på egenhånd.
  • Vit at det finnes mange kokker og enda flere regler.

Dagen ble til slutt lengre enn foreldre av syke barn fortjener.

Før vi kunne dra så måtte vi hente ut alt medisiner og utstyr. Og det er ikke bare bare. Tro meg! Selv om du føler deg som du har falt fra en annen planet forventes det at du skal kjenne systemet selv. Det virker iallfall sånn.

Dagen startet ubehagelig med at jeg mistenkte at Sofie hadde fått medisin tidligere enn hun skulle. Og det viste seg dessverre å stemme. Det lagde en vulkan i magen, men heldigvis kunne legen berolige oss med at lille Sofie ikke hadde vondt av det.

Så vandret tankene videre til medisinene og utstyret som skulle hentes på apoteket, og jeg begynte å mase på sykepleierene: Hvordan funker det egentlig? Skal jeg bare gå dit og si alt vi trenger? Skal jeg ha med meg noe papirer herifra eller vet de alt allerede? Skal alt hentes på e-resept? Kan jeg hente alt på det samme apoteket? Har de alt på lager? Er det noe spesielt jeg trenger å gjøre?

Legg merke til det siste spørsmålet. Svaret er et rungende ja.

For helt riktig. Det var ingenting som var på stell. Og jeg vet ennå ikke om det er min feil. Burde jeg forberedt meg bedre eller gjort noe på forhånd? Burde jeg tenkt på dette flere dager i forveien?

Da vi kom til apoteket hadde de ikke halvparten av medisinene på lager. Dessverre. Og det er jo ikke apoteket sin feil. De kunne ikke vite at vi skulle dra den dagen.

Det hele endte med flere turer frem og tilbake til apoteket, samt at vi måtte låne med oss noe direkte fra avdelingen. I tillegg skulle vi gi medisin og mat før vi dro, men først måtte jeg lese meg opp på ligninger med tre ukjente for å blande medisin, trekke opp riktig mengde og videreføre den til riktig sprøyte er ikke noe som kreves til bankmanneksamen.

Å måtte styre med vedtak, reglement, resepter og byråkrati når barnet ditt er innlagt på sykehus er en enorm påkjennelse og sånn bør det ikke være. Dessverre tror jeg mange foreldre kjenner seg igjen i det. Slik blir det når det er veldig mye å holde styr på. Det meste må du pent passe på selv. Og jeg som aldri har hørt om Calsiumfolinate før…

Perhaps I am just getting old,
Brain and body gone to pot,
Where are the times that I was bold,
And my brain could solve every plot.

– Trond

2 kommentarer til «Itj nå problem.»

  1. Trist og samtidig irriterende lesning dette, Trond.
    Sånn kan og skal det ikke være. Et minimum på et sykehus som St. Olav hvor millionene ruller ut og inn time etter time og døgnet rundt, er at familer med langvarig og komplekse utfordringer får tildelt nødvendig “bakkemannskap” både ved ankomst og hjemreise.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *