Hverdagen

Påska er snart over og vi har sittet inne nesten hele uka. Det har vært både gode og dårlige dager. Sofie har som vanlig vært i enten mitt eller Trond sitt fang, eller i bestemor sitt når hun har vært her på besøk. Hun har stort sett vært urolig når hun er våken og grått intenst nesten hver kveld fra 18-20. Dette har blitt en rutine. Jeg kjenner det verker litt i kroppen i skrivende stund. Det har vært noen lange dager, men sånn vil det jo bli fremover. Jeg må prøve å endre tankegang. Det er mye tunge tanker for tiden. Det er snart sommer, heldigvis. Jeg håper vi får kost oss litt mer da enn hva vi har gjort den siste tiden. Jeg lengter sånn etter å kjenne sola steke i ansiktet, gå tur i skogen, å ha latterkrampe. Det er mye jeg lengter etter for tiden. Det er uansett ikke det viktigste. Det viktigste er at vi sørger for at Sofie har det best mulig, og akkurat nå vil det si å gi henne uendelig masse nærhet og trygghet. Noe alle babyer trenger, men spesielt Sofie.

I dag reiv hun ut sonden sin. Den har irritert meg helt fra første stund, men spesielt nå de siste dagene. Den stygge teipen som for det første dekker halve ansiktet hennes, sitter aldri skikkelig på. Den er så stygg. Den er alltid i veien. Vi må passe på når hun bader, når vi skal ha på henne klær og ikke minst at hun som er så sterk ikke får tak i den. I dag derimot bestemte hun seg rett og slett at den der jævla sonden, den skal ut. Sonden har vært betryggende og svært viktig for Sofie. Likevell ble jeg ikke så stressa i dag. Hun klarer å drikke alle måltidene sine på flaske, værtfall for noen dager. Det skal bli interessant å se hvordan det går. Sannsynligvis reiser vi til Trondheim førstkommende onsdag på kontrolltime og samtidig sette inn ny sonde. De neste dagene skal jeg nyte det fine ansiktet hennes, uten sonde. Dere aner ikke hvor utrolig herlig det er å slippe den, selv om den har vært så utrolig viktig de siste månedene.

Sofie sovnet for en time siden, og det har jeg også planer om nå. Jeg gleder meg til hverdag igjen.

– Lina