Påske

Det er påske og vi er hjemme. Akkurat nå er det bare Trond, Sofie og meg her. Sofie har grått i noen timer og sovnet akkurat. Snart kommer nattvakta og vi skal prøve å sove. Det har vært vanskelig de siste nettene, fordi jeg våkner av at hun gråter. Jeg vet at hun har det best i enten mine eller Trond sine armer når hun er våken og gråter, sånn er det bare. Derfor blir det til at en av oss går ned for å trøste henne, selv om vi har nattvakt. Hadde hun bare kunne sovet hele natta, uten å gråte.

Jeg og Trond snakket akkurat om at vi nå for tiden ikke liker høytider. Alt føles liksom så mye tyngre da. Vi skal ikke på hytta i påska, vi skal ikke ut på ski, vi skal ikke ha spillkveld med familie og venner, vi skal ikke sitte i sola med en øl i hånda. Vi må sitte hjemme med ei urolig jente i fanget, som ikke lar seg trøste. Jeg skulle så ønske at vi kunne tatt med Sofie på noe kjekt, men så enkelt er det faktisk ikke. Vi er avhengig av å være hjemme innenfor trygge rammer når Sofie er som hun er. Jeg misunner alle dere som har lagt planer for påska. Jeg håper alle setter pris på hvor utrolig heldige de er. Jeg håper vi får noen fine dager til tross for at Sofie har vært ganske urolig de siste dagene. Jeg er så innmari lei av at dagene går så opp og ned. En dag er hun i så god form, men dagen etterpå kan være et helvette. Da begynner vi å spekulere på hva som gjør at hun i dag plutselig gråter så mye mer enn i går. Det er umulig å finne et mønster på noe som helst, og det er bare helt for jævlig.

Jeg har lyst til å si at jeg gleder meg til påskeferie. Jeg skulle ønske jeg kunne sagt at vi skal ta med Sofie på hytta sammen med resten av familien, og at vi skal kose oss der hele ferien. Helt ærlig så gleder jeg meg til påska er over. Helt ærlig så er jeg lei av å late som at vi har det ok. Vi har det ikke ok. Akkurat nå er alt bare så vondt. Det er så tungt. Jeg er så lei av å være bitter og føle at ting er så urettferdig. Hele tiden. Jeg lurer på når vi skal føle at noe går vår vei igjen. Når skal noe fint skje. Når skal vi få være lykkelige.

I dag er jeg sliten og lei. Prøver nok en gang å holde meg unna sosiale medier, for å slippe å se alle som koser seg med sine. Selv om jeg unner hver og en nettopp det. Virkelig. Kanskje får vi også gjort det, neste påske. Jeg håper det.

– Lina