I morgen reiser vi til Trondheim på kontrolltime. Det er 14 dager siden sist vi var der, og som alltid gruer jeg meg. Det er bare enda en påminnelse på at Sofie er syk. Ikke minst gruer jeg meg til kjøreturen. Jeg håper hun sovner i bilstolen, og at hun ikke gråter til svetten renner. Alt er et stress på disse dagene vi reiser til sykehuset. Alt vi må huske å pakke ned av mat, medisiner og klær. Vi pakker alltid en bag i tilfelle vi blir nødt til å være der noen dager, for det har vi lært oss: selv om det i utgangspunktet kun er en kontrolltime, kan det skje at vi må bli på sykehuset noen ekstra dager. Jeg håper vi slipper det denne gangen. Jeg kjenner jeg ikke orker verken sykehuslukt, sykehusmat eller sykehusseng. Det er dessuten tungt å være omringet av syke barn og triste foreldre, men samtidig litt godt å vite at vi ikke er de eneste som har det tøft. Da slipper vi å føle oss så utrolig alene.
Dagen i dag har egentlig vært veldig fin. Sofie sov faktisk i over 2 timer midt på dagen, noe som er svært luksus for oss. Det har heller ikke vært så mye gråting. Krysser fingrene for flere dager som denne. Føler vi virkelig fortjener det nå. Samtidig vet jeg at vi lever i en berg- og dalbane der dagene går ekstremt opp og ned. Det er slik livet vårt er nå for tiden, og nettopp det har vi lært å akseptere, selv om alt fortsatt føles så veldig urettferdig. I natt hadde vi vår første natt med nattvakt fra kommunen. Jeg har grudd meg så masse til det. Det er tøft og måtte innse at en rett og slett trenger hjelp, men slik som ting er nå har vi ikke annet valg. Det føles veldig rart og skulle la noen andre få passe henne, mens jeg sover. Det er skummelt, men jeg må vell bare venne meg til det, som alt annet. Alt er fortsatt så uvirkelig. Skjer virkelig alt dette. Det er flere ganger jeg tenker at dette må være en vond drøm og at snart våkner jeg, fortsatt som gravid.
Men dette er ikke en vond drøm. Det skjer på ekte, og det er blitt hverdagen vår. Faen heller, ingenting skal knekke oss! I morgen skal vi på kontrolltime og det skal gå BRA.
– Lina
❤
❤
Lykke til i Trondheim. Håper reisen går bra, og alt går bra. <3
Det er godt å høre at dere har nattevakt fra kommunen. Jeg vet alt om hvor tøft det er, men og om hvor viktig det er å få hjelp.
Jeg tenker på dere hver eneste dag Lina og Trond.Stor klem fra tante.❤